Studieblogg Sussann KoH118: november 2009

VISUELL KULTUR FOR BARN:

Jeg har valgt bildeboka ”Pappa og jeg” som visuelt kulturuttrykk. ” En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag (dobbeltside), som i kombinasjon med andre modaliteter uttrykker er helhet.”( Mjør 2006:15 ).
Boka er skrevet av Sue Kassirer og illustrert av Jerry Smath. Den er først utgitt i USA i 2003, og oversatt til norsk av Elna Greig. Grunnen til at jeg valgte den boka er at jeg har en sønn på 5 år, som liker denne boka veldig godt. Jeg har lest den mange ganger for ham, og har også selv blitt glad i den.
Pappa og jeg handler om ei lita jente som forteller om alt pappaen hennes liker å gjøre, og tilfeldigvis er det ting hun og pappa liker å gjøre sammen. En trygg og humoristisk fortelling om et varmt og godt forhold mellom far og datter.
Budskapet i boka er vennskap, og et godt far-datterforhold. Den får oss til å tenke på hvor positivt det er for barna våre at vi tar oss tid til å gjøre noe sammen med dem. Det skal ikke alltid så mye til.
Teksten er i jeg-form. Det er jenta som forteller. Eks: ” Jeg liker å være med pappa på jobb.”
Det er lite tekst, med stor skriftstørrelse, slik at den skal være lett å lese for barna selv. Det er tekst på annenhver side. På denne måten føles det ikke som en uoverkommelig oppgave å lese boka selv for barn. Språket er lett, og skrevet slik barn ordlegger seg. På alle sidene der det er tekst er teksten plassert enten øverst til venstre, eller nederst til høyre på siden. Teksten er plassert slik at den ikke kommer i berøring med selve bildet, men det er et ensfarget felt der den står. Hvis handlingen foregår ute er teksten plassert oppe på himmelen, med ensfarget bakgrunn. Der handlingen foregår inne, er teksten plassert enten på en vegg, eller på bordet hvor det også er ensfarget og rolig bakgrunn.
Hovedpersonene i boka er ei jente og faren hennes. Utover i boka møter vi også moren, samt noen av arbeidskollegaene til faren. Disse får vi ikke noe nærmere kjennskap til, men de blir så vidt omtalt i teksten. Alle figurene er ulike hunderaser, men de oppfører seg, og er kledd som mennesker, og går på to føtter. Vi følger jenta og faren hennes gjennom ulike hverdagsaktiviteter som for eksempel; gjensynsgleden når far kommer hjem fra jobb, leser avisen, går tur i skogen, fisker, er med på jobben til far osv.
Boka har sterke klare farger, med mange detaljer på illustrasjonene. Det er benyttet komponenter som skaper dybde. Vi får følelsen av å være midt i rommet hovedpersonene befinner seg, eller i skogen der de går tur. Det er lyse bilder, selv om vi får følge personene gjennom alle de fire årstidene. Det er fargene som er brukt på bildene som får oss i de ulike stemningene. Om våren er det lys grønn som er hovedfargen, sommerens bilde er preget av varm gul og grønn farge, høsten har høstfarger og vinteren har hvit og lys blå farge, altså kalde men lyse farger. Denne bildeboka hører inn under det nye paradigme. Bildeboka har både ord og bilder, som skaper ulike opplevelser. Det nye barndomsparadigme har fokuset på opplevelsen, følelsene, tankene og magien (Nyhus).
Funksjonen til kulturuttrykket er underholdende og kunstnerisk utfordrende. Som tidligere sagt er dette ei koselig bok som handler om datter – farforhold. Idyll og samhandling gjennomsyre hele boka, samt at far er det store forbildet til jenta. Hver side i boka avsluttes med at jenta og faren gjør ting sammen, og at jenta liker å gjøre akkurat det samme som faren. Et eksempel er ”Pappa elsker å se på stjernene”, og den siste setningen på den siden er ” Jeg elsker også å se på stjernene.” Den siste setningen på hver side fungerer slik at den understreker at jenta også liker det faren liker. Boka avsluttes med setningen ” Men mest av alt liker han meg.” Bildet på siste side viser at faren har lest godnatthistorie for datteren, og at hun gir han et kyss på kinnet, før han går, og hun skal sove.
Dette visuelle uttrykket ga meg en god følelse. Jeg har som sagt lest boka mange ganger, og hver gang sitter jeg igjen med en positiv og god følelse. Teksten er lett å forstå slik at budskapet går rett inn, også til små barn. Det er rørende å se hvor godt forhold disse to hovedpersonene har til hverandre. At faren er et stort forbilde for datteren sin er det heller ikke vanskelig å forstå. Han har med seg datteren på mye forskjellig, og det at alle de fire årstidene er nevnt viser oss at det er mulig å gjøre ting sammen hele året. Bildene er dekorative ved at de har mange klare farger, og viser hva hovedpersonene driver på med til enhver tid. Illustrasjonene viser hele tiden smilende og glade ”hunde-personer”.
Kunstnerisk kvalitet er like viktig for barn som for voksne. Kunst for barn skal derfor være av høy kvalitet. Formidlingen vil selvfølgelig farge kunstopplevelsen barna får. Det er derfor viktig å reflektere over hvilke metoder som kan brukes for å gi barn så gode kunst- og kulturopplevelser som mulig.
Barn og unge i dag utsettes for et mye større mangfold av impulser enn tidligere generasjoner. De er vant til å forholde seg til en mengde inntrykk fra reklame, musikkvideoer, TV-programmer og internett. Gjennom mediene tilegner barna seg et arsenal av historier, ideer og forestillinger som kan brukes kreativt til egen lek og identitetsdannelse. Mangfoldet av kulturelle impulser er i dag tydelig preget av at vi lever i en globaliseringens tidsalder.
Dagens barn lever i en visuelt mettet kultur og skulle dermed ha gode forutsetninger for å leve seg inn i og forstå visuelle kulturuttrykk av mange slag. Men det er likevel mange sider ved kunsten som handler om kunnskap og erfaring, noe som kan læres.
Jeg mener at bildeboka er et viktig kulturuttrykk, som vi bør ta vare på. En får ikke den samme opplevelsen ved å sitte foran en skjerm å lese, som når man fysisk har ei bok i armene. Mitt personlige ønske og håp er at vi også i fremtiden holder oss til den pedagogiske - og barnesentrerte barndommen, og ikke kun den kommersielle barndommen.